kjærlighet

Norsk

Substantiv

kjærlighet m og f (bokmål), c (riksmål)

1. (utellelig) menneskelig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske; det å være glad i noen
   • Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. 
     – Bibelen, 1. Kor 13,13
   • La meg bringe kjærlighet der hatet rår. 
     – «Frans av Assisis bønn», ukjent
2. (tellelig) person som man er spesielt glad i; ofte om én spesiell person, men av og til om noen få

   kjærligheten i mitt liv

3. (tellelig) godteri, sukkertøy festet til en pinne

Andre former

• kjærleik (bokmål/nynorsk)

Etymologi

kjærlig + -het

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ei) kjærlighet	kjærligheta	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
kjærlighet	kjærligheta	kjærligheter	kjærlighetene	(bokmål/riksmål)
(en) kjærlighet	kjærligheten	Telles ikke		(bokmål/riksmål)
en kjærlighet	kjærligheten	kjærligheter	kjærlighetene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

• (1) elsk, agape, forelskelse
• (3) slikkepinne

Oversettelser

menneskelig følelse

afrikaans: liefde af(af) dansk: kærlighed da(da) c engelsk: love en(en) esperanto: amo eo(eo) fransk: amour fr(fr) m færøysk: kærleiki fo(fo) m islandsk: kærleiki is(is) m, kærleikur is(is) m, ást is(is) f, amor is(is) m katalansk: amor ca(ca) m

norrønt: kærleikr m nederlandsk: liefde nl(nl) f portugisisk: amor pt(pt) m slovakisk: láska sk(sk) f spansk: amor es(es) m svensk: kärlek sv(sv) c tsjekkisk: láska cs(cs) f tysk: Liebe de(de) f

Godteri

engelsk: lollipop en(en)

Eksterne lenker

Wikiquote: kjærlighet – sitater