kjærlighet
NorskRediger
SubstantivRediger
kjærlighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (utellelig) menneskelig følelse, vanligvis rettet mot et annet menneske; det å være glad i noen
- Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten. – Bibelen, 1. Kor 13,13
- La meg bringe kjærlighet der hatet rår. – «Frans av Assisis bønn», ukjent
- Men nå blir de stående disse tre: tro, håp og kjærlighet. Men størst blant dem er kjærligheten.
- (tellelig) person som man er spesielt glad i; ofte om én spesiell person, men av og til om noen få
- kjærligheten i mitt liv
- (tellelig) godteri, sukkertøy festet til en pinne
Andre formerRediger
- kjærleik (bokmål/nynorsk)
EtymologiRediger
GrammatikkRediger
Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(ei) kjærlighet | kjærligheta | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
kjærlighet | kjærligheta | kjærligheter | kjærlighetene | (bokmål/riksmål) |
(en) kjærlighet | kjærligheten | Telles ikke | (bokmål/riksmål) | |
en kjærlighet | kjærligheten | kjærligheter | kjærlighetene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
SynonymerRediger
- (1) elsk, agape, forelskelse
- (3) slikkepinne
OversettelserRediger
menneskelig følelse
Eksterne lenkerRediger
Wikiquote: kjærlighet – sitater |