kiv
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkiv n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- munnhuggeri, krangel; det å kives
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
(eit/et) kiv | kivet | Telles ikke | (bokmål/riksmål/nynorsk) | |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigermunnhuggeri
Referanser
rediger- «kiv» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «kiv» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).