kavalér

Norsk

Substantiv

kavalér m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (gammelmodig) kjæreste, fast ledsager

   Kari har fått seg ny kavalér

2. (historisk) hoffmann, hoffunksjonær, ridder

   Kongen måtte støtte seg på kavalérene for å beholde kontrollen over riket

Uttale

• Lyd

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Etymologi

Fra fransk chevalier, «ridder».

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein kavalér	kavaléren	kavalérar	kavalérane	(nynorsk)
en kavalér	kavaléren	kavalérer	kavalérene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

enkel forklaring

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

polsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pl portugisisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) pt russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: kavaljer sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de