Norsk rediger

Adverb rediger

kav (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Forsterkende; rent, som har sterkt innslag av noe.
    «Ka menar du?» svarte hun, på kav bergensk.

Etymologi rediger

Av norrønt kaf.[1]

Oversettelser rediger

Referanser rediger

Substantiv rediger

kav n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. unødvendig styr, mas

Etymologi rediger

Av verbet kave.[1]

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
(eit/et) kav kavet Telles ikke (bokmål/riksmål/nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Beslektede ord rediger

Referanser rediger

Substantiv 2 rediger

kav n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. avgrunn, søkk, noe som er dypt i forhold til oppgivelsene
    • Han saag ut paa det baarutte havet;
      der var ruskutt aa leggja utpaa;
      men der leikade fisk nedi kavet,
      og den leiken den vilde han sjaa.
       
      – «Nordmannen», Ivar Aasen, 1885

Etymologi rediger

Av norrønt kaf.[1]

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
kav kavet kav kavene (bokmål/riksmål)
kav kavet kav kava (bokmål)
eit kav kavet kav kava (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser rediger

Verb rediger

kav (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. bøyningsform av kave


Svensk rediger

Adverb rediger

kav

  1. kav