kastell
Norsk
redigerSubstantiv
redigerkastell n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- mindre, frittstående, festning eller borg
- Vi angrep kastellet.
- den høyreiste oppbygningen foran og bak på skip fra middelalderen
- Karavellen hadde høgt kastell.
Etymologi
redigerFra latin castellum, diminutiv av castra («militærleir») som igjen er flertallsformen av castrum («vaktpost»).
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
kastell | kastellet | kasteller | kastellene | (bokmål/riksmål) |
kastell | kastellet | kastell | kastella | (bokmål/riksmål) |
eit kastell | kastellet | kastell | kastella | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Svensk
redigerSubstantiv
redigerkastell n