kantre
Norsk
redigerVerb
redigerkantre (bokmål/riksmål/nynorsk)
- velte, gå rundt
- (nynorsk) snu seg i senga
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å kantre, kantra | kantrar | kantra | har kantra | kantr, kantre, kantra | kantrande | kantrast | (nynorsk)
|
å kantre | kantrer | kantra | har kantra | kantr | kantrende | kantres | (bokmål)
|
å kantre | kantrer | kantret | har kantret | kantr | kantrende | kantres | (bokmål/riksmål) |