kansellere
Norsk
redigerVerb
redigerkansellere (bokmål/riksmål/nynorsk)
- annullere
- ta offentlig avstand fra eller boikotte en person, institusjon el.lign. som man mener har handlet eller uttrykt seg på en uakseptabel måde
Etymologi
redigerFra latin cancellō («jeg stryker ut»).
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å kansellere, kansellera | kansellerer | kansellerte | har kansellert | kanseller, kansellere, kansellera | kansellerande | kansellerast | (nynorsk) |
å kansellere | kansellerer | kansellerte | har kansellert | kanseller | kansellerende | kanselleres | (bokmål/riksmål) |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser
redigerannullere
|
Referanser
rediger- «kansellere» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «kansellere» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).