kanel

Norsk

Wikipedia på bokmål: kanel og Wikipedia på nynorsk: kanel – leksikonoppføringer

Substantiv

kanel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (krydder, utellelig) Krydder laget av den aromatiske barken fra kaneltreet.
2. (tresort) Et 10 til 15 meter høyt, eviggrønt tre; kaneltre

Etymologi

Fra middelnedertysk kanēl, fra middelalderlatin canella, diminutiv av latin canna («siv», «rør»). Egentlig samme ord som kanal.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) kanel	kanelen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Avledede termer

• kaneltre, kanelbark, kanelstang

Oversettelser

krydder

afrikaans: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) af dansk: kanel da(da) engelsk: cinnamon en(en) finsk: kaneli fi(fi) fransk: cannelle fr(fr) f

italiensk: cannella it(it) f nederlandsk: kaneel nl(nl) spansk: canela es(es) f svensk: kanel sv(sv) c tyrkisk: tarçın tr(tr) tysk: Zimt de(de) m

Referanser

• «kanel» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «kanel» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.

---

Dansk

Wikipedia ^da

Substantiv

kanel c eller n

1. (krydder, utellelig) kanel

---

Svensk

Wikipedia ^sv

Substantiv

kanel c

1. (krydder, utellelig) kanel