juksemaker

Norsk

Substantiv

juksemaker m (bokmål), c (riksmål)

1. en som jukser, driver med uærlig spill

   Juksemaker, pipelort, tar igjen og gir bort!

Etymologi

jukse + maker

Uttale

Lyd

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
juksemaker	juksemakeren	juksemakere	juksemakerne	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: cheat en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: fuskare sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de