jeksel
Norsk rediger
Substantiv rediger
jeksel m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- tenner som sitter innenfor hjørnetennene. lat: molar og premolar.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn, med sammentrekning i flertall) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein jeksel | jekselen | jekslar | jekslane | (nynorsk) |
| jeksel | jekselen | jeksler | jekslene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||
Oversettelser rediger
tann bak i munnen
|