jekke
Norsk
redigerVerb
redigerjekke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- benytte en jekk til å justere høyden på en gjenstand
- nå får du jekke deg ned et par hakk! (i betydning justere ned selvfølelse av å være viktigere enn andre)
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å jekke, jekka | jekkar | jekka | har jekka | jekk, jekke, jekka | jekkande | jekkast | (nynorsk)
|
å jekke | jekker | jekka | har jekka | jekk | jekkende | jekkes | (bokmål)
|
å jekke | jekker | jekket | har jekket | jekk | jekkende | jekkes | (bokmål/riksmål) |