jatte
Norsk
redigerVerb
redigerjatte (bokmål/riksmål/nynorsk)
- det å snakke med en person om et tema uten å ta eget standpunkt, og gjerne uten å være enig.
- Hun bare jattet med sjefen sin.
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å jatte, jatta | jattar | jatta | har jatta | jatt, jatte, jatta | jattande | jattast | (nynorsk)
|
å jatte | jatter | jatta | har jatta | jatt | jattende | jattes | (bokmål)
|
å jatte | jatter | jattet | har jattet | jatt | jattende | jattes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigersnakke noen etter munnen
|
|