jåle

Se også: jale og jalé

Norsk

Substantiv

jåle m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Person (gjerne kvinne) som er opptatt av sitt eget utseende.

   Han er ei ekte jåle. – Thorbjørn Berntsen om statsministeren.

   Hu høres ut som den jåla.

Uttale

• Lyd

  Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei jåle	jåla	jåler	jålene	(bokmål/nynorsk)
jåle	jålen	jåler	jålene	(bokmål)
jåle	jåla	jåler	jålene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

person opptatt av eget utseende

tysk: Zierpuppe de(de) f

Verb

jåle (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. gjøre seg til, skape seg

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å jåle, jåla	jålar	jåla	har jåla	jål, jåle, jåla	jålande	jålast	(nynorsk)
å jåle	jåler	jåla	har jåla	jål	jålende	jåles	(bokmål)
å jåle	jåler	jålet	har jålet	jål	jålende	jåles	(bokmål/riksmål)