ivre (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. ha sterk interesse for noe, være ivrig etter noe

Etymologi

rediger

Fra dansk, opprinnelig fra nedertysk iveren

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å ivre, ivra ivrar ivra har ivra ivr, ivre, ivra ivrande ivrast (nynorsk)


å ivre ivrer ivra har ivra ivr ivrende ivres (bokmål)


å ivre ivrer ivret har ivret ivr ivrende ivres (bokmål/riksmål)

Oversettelser

rediger



Fransk

rediger

Adjektiv

rediger

ivre m (f ivre, m flertall ivres, f flertall ivres)

  1. full, beruset

Uttale

rediger
IPA: /ivʁ/
SAMPA: /ivR/

Synonymer

rediger

Beslektede termer

rediger