ivre
Norsk
redigerVerb
redigerivre (bokmål/riksmål/nynorsk)
- ha sterk interesse for noe, være ivrig etter noe
Etymologi
redigerFra dansk, opprinnelig fra nedertysk iveren
Grammatikk
redigerBøyning (regelrett) | |||||||
---|---|---|---|---|---|---|---|
Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
å ivre, ivra | ivrar | ivra | har ivra | ivr, ivre, ivra | ivrande | ivrast | (nynorsk)
|
å ivre | ivrer | ivra | har ivra | ivr | ivrende | ivres | (bokmål)
|
å ivre | ivrer | ivret | har ivret | ivr | ivrende | ivres | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigervise seg ivrig
Fransk
redigerAdjektiv
redigerivre m (f ivre, m flertall ivres, f flertall ivres)