israelitt
Norsk rediger
Substantiv rediger
israelitt m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (demonym) person fra det bibelske Israel, jøde
- Filisterne hadde lagt israelittene for hat (fra Første Samuelsbok, kapittel 13)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein israelitt | israelitten | israelittar | israelittane | (nynorsk) |
en israelitt | israelitten | israelitter | israelittene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
- Engelsk: Israelite
Synonymer rediger
Etymologi rediger
Avledet av Israel