isfjell

Norsk

Substantiv

Isfjell

Wikipedia

Wikipedia ⁿⁿ

isfjell n (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. større samling is og snø som har løsnet fra større islagte områder, som oftest fra en isbre som har kalvet eller fra de enorme ismengdene som dekker områdene nord- og sørpolene eller Grønland, og flyter fritt i havet

Etymologi

Sammensetning is + fjell

Faste uttrykk

• toppen av isfjellet

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
isfjell	isfjellet	isfjell	isfjellene	(bokmål/riksmål)
isfjell	isfjellet	isfjell	isfjella	(bokmål)
eit isfjell	isfjellet	isfjell	isfjella	(nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

stort, massivt stykke av flytende eller grunnstøtt is som har kalvet

dansk: isbjerg da(da) n engelsk: iceberg en(en), growler en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr galisisk: iceberg gl(gl) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) sv tysk: Eisberg de(de) m

Referanser

• «isfjell» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «isfjell» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).