initiativ
Norsk rediger
Substantiv rediger
initiativ n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- begynnelse eller handling som setter en rekke begivenheter eller aktiviteter i gang
- evne til å igangsette noe
Etymologi rediger
Fra fransk initiative, fra senlatin initiare («begynne, latin initiere»), fra latin initium («begynnelse»), fra ineo («begynne»).
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
initiativ | initiativet | initiativer | initiativene | (bokmål/riksmål) |
initiativ | initiativet | initiativ | initiativa | (bokmål/riksmål) |
eit initiativ | initiativet | initiativ | initiativa | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Ref: Norsk ordbank
Oversettelser rediger
begynnelse
tiltaksevne
|
|
Referanser rediger
- «initiativ» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «initiativ» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).