indikasjon
Norsk rediger
Substantiv rediger
indikasjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- noe som indikerer noe, angir med en viss usikkerhet
Etymologi rediger
Fra latin indicatio; indikere + -asjon
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein indikasjon | indikasjonen | indikasjonar | indikasjonane | (nynorsk) |
en indikasjon | indikasjonen | indikasjoner | indikasjonene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Referanser rediger
- «indikasjon» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «indikasjon» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.