NorskRediger

AdjektivRediger

ille (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. dårlig, fælt, stygg; som ikke er bra
    Vi skjønte at det var ille da båtmotoren stoppet, langt fra land.

GrammatikkRediger

Samsvarsbøying (uregelrett)
Ubestemt Bestemt
Entall Flertall
Hankjønn Hunkjønn Intetkjønn
ille ille ille ille ille (bokmål/riksmål/nynorsk)
Gradbøying (uregelrett)
Positiv Komparativ Superlativ
ille verre verst (bokmål/riksmål/nynorsk)


Avledede termerRediger

OversettelserRediger

AdverbRediger

ille (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. På en dårlig måte
  2. (gammeldags, bortsett fra i faste uttrykk) fiendtlig
  3. voldsomt
  4. uheldig
  5. som fremkaller ubehagelige sanseinntrykk
  6. (dialekt, Østfold) veldig
    Ille til bråk det ble om det nye vedtaket!
    Jordbæra er ille gode på denne tida av året.

SynonymerRediger

(på en dårlig måte) fælt, stygt
(fiendtlig) ondt
(voldsomt) fælt
(uheldig) dårlig, galt
(ubehagelig) motbydelig, frastøtende

Faste uttrykkRediger

OversettelserRediger

InterlinguaRediger

PronomenRediger

ille

  1. han


LatinRediger

PronomenRediger

ille m (hunkjønn illa, intetkjønn illud)

  1. han
  2. den