idyll
Norsk
redigerSubstantiv
redigeridyll m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- tilstand preget av ro og harmoni, ofte knyttet til det naturlige eller landlige
- Minner som aldri vil dø
En sol som farga himmelen rød, idyll– «Idyll», Postgirobygget, 1996
- Minner som aldri vil dø
- dikt som skildrer dette; tekst om det gode, enkle og landlige
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein idyll | idyllen | idyllar | idyllane | (nynorsk) |
en idyll | idyllen | idyller | idyllene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Avledede termer
redigerOversettelser
redigertilstand preget av ro og harmoni
dikt
Referanser
rediger- «idyll» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «idyll» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.