hyperonym
Norsk
redigerSubstantiv
redigerhyperonym n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- (lingvistikk) overordnet gruppe eller begrep som et ord kan betegne
- Bil er et hyponym til lastebil.
Etymologi
redigerUttale
redigerIPA: [hypərony:´m]
Antonym
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
hyperonym | hyperonymet | hyperonymer | hyperonymene | (bokmål/riksmål) |
hyperonym | hyperonymet | hyperonym | hyperonyma | (bokmål/riksmål) |
eit hyperonym | hyperonymet | hyperonym | hyperonyma | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigeroverbegrep i forhold til en finere inndeling
|
Referanser
rediger- «hyperonym» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
- «hyperonym» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.