hopaværing

Norsk

Substantiv

hopaværing m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. person fra Hopen i Smøla kommune i Møre og Romsdal

Uttale

IPA: [ho:`paværiŋ]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein hopaværing	hopaværingen	hopaværingar	hopaværingane	(nynorsk)
en hopaværing	hopaværingen	hopaværinger	hopaværingene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser

• «hopaværing» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).