hodeskalle

Norsk

Substantiv

hodeskalle m (bokmål), c (riksmål)

(1)

(2)

1. (anatomi) det største beinet i hodet; kranium
2. symbol på døden, brukt bl.a. i sjørøverflagg og merknader av gift

Andre former

• hovudskalle (nynorsk)

Etymologi

Sammensatt av hode + skalle.

Synonymer

• haus
• kranium
• skolt
• skalle

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
hodeskalle	hodeskallen	hodeskaller	hodeskallene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

kranium

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: skull en(en) c esperanto: kranio eo(eo) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr interlingua: cranio ia(ia)

italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: cráneo es(es) m svensk: skalle sv(sv) c, huvudskål sv(sv) c, kranium sv(sv) n tysk: Schädel de(de) m

symbol

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: skull en(en) c finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: calavera es(es) f svensk: dödskalle sv(sv) c tysk: Totenkopf de(de) m