hinke
Norsk
redigerVerb
redigerhinke (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Hoppe opp med og lande på en og samme fot.
- Jeg kan hinke bakover!
- Gå på en haltende måte
Uttale
rediger
Grammatikk
rediger| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å hinke, hinka | hinkar | hinka | har hinka | hink, hinke, hinka | hinkande | hinkast | (nynorsk)
|
| å hinke | hinker | hinka | har hinka | hink | hinkende | hinkes | (bokmål)
|
| å hinke | hinker | hinket | har hinket | hink | hinkende | hinkes | (bokmål/riksmål) |
Oversettelser
redigerhoppe på ett bein
|
gå på en haltende måte — se halte
- Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)
oversettelser som bør sjekkes
|