harding

Norsk

Substantiv

harding m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (demonym) person fra Hardanger i Hordaland
2. (musikkinstrument) vanlig forkortet form av hardingfele
3. en uvanlig robust eller mentalt sterk person

   Den nye sersjanten var en skikkelig harding.

4. (slang) en erigert penis, ståpikk

Uttale

IPA: [hɑːriŋ, hɑːɽiŋ]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Lyd (Oslouttale, tykk "l")

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein harding	hardingen	hardingar	hardingane	(nynorsk)
en harding	hardingen	hardinger	hardingene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

musikkinstrument — se hardingfele

mentalt sterk person

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) en finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: hårding sv(sv) tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

ståpikk — se ereksjon

Substantiv

harding m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (demonym) person fra Hardanger i Hordaland

Uttale

IPA: [ha:`riŋ, ha:`Liŋ]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Lyd (Oslouttale, tykk "l")

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein harding	hardingen	hardingar	hardingane	(nynorsk)
en harding	hardingen	hardinger	hardingene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Referanser

• «harding» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
• «harding» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.