haltdaling

Norsk

Substantiv

haltdaling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (demonym) person fra Haltdalen i Sør-Trøndelag

Synonymer

• haltdøl

Uttale

IPA: [ha`ltdaliŋ]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ein haltdaling	haltdalingen	haltdalingar	haltdalingane	(nynorsk)
en haltdaling	haltdalingen	haltdalinger	haltdalingene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.