Se også: halló

Norsk rediger

Interjeksjon rediger

hallo (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. hilsen når man møter eller snakker til noen; med «hallo» blir et ønske om oppmerksomhet uttrykt

Merknad rediger

På mange språk brukes «hallo» eller liknende ord for eksempel i telefonen, selv om det ofte ikke er den vanligste hilsenen på det språket. I Russland sier man for eksempel «алло» (alló) og i Thailand «haloo».

Oversettelser rediger

Substantiv rediger

hallo n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tilfelle av at noen sier «hallo»
    Utover et hallo i trappen eller på vei ut nå og da hadde vi aldri kontakt med naboene.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
hallo halloet halloer halloene (bokmål/riksmål)
hallo halloet hallo halloa (bokmål/riksmål)
eit hallo halloet hallo halloa (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Afrikaans rediger

Interjeksjon rediger

hallo

  1. hei, hallo

Uttale rediger

IPA: /hɑloː/


Spansk rediger

Verb rediger

hallo

  1. bøyningsform av hallar