Se også: halló

NorskRediger

InterjeksjonRediger

hallo (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. hilsen når man møter eller snakker til noen; med «hallo» blir et ønske om oppmerksomhet uttrykt

MerknadRediger

På mange språk brukes «hallo» eller liknende ord for eksempel i telefonen, selv om det ofte ikke er den vanligste hilsenen på det språket. I Russland sier man for eksempel «алло» (alló) og i Thailand «haloo».

OversettelserRediger

SubstantivRediger

hallo n (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. tilfelle av at noen sier «hallo»
    Utover et hallo i trappen eller på vei ut nå og da hadde vi aldri kontakt med naboene.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
hallo halloet halloer halloene (bokmål/riksmål)
hallo halloet hallo halloa (bokmål/riksmål)
eit hallo halloet hallo halloa (nynorsk)
For genitiv av substantiv, se eieform.

AfrikaansRediger

InterjeksjonRediger

hallo

  1. hei, hallo

UttaleRediger

IPA: /hɑloː/


SpanskRediger

VerbRediger

hallo

  1. bøyningsform av hallar