halling
Norsk
redigerSubstantiv
redigerhalling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (demonym) person fra Hallingdal i Buskerud;
- (dans) dans fra Hallingdal der det gjelder å oppvise akrobatiske evner, spesielt for menn
Synonym
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein halling | hallingen | hallingar | hallingane | (nynorsk) |
en halling | hallingen | hallinger | hallingene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |