halling
Norsk rediger
Substantiv rediger
halling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (demonym) person fra Hallingdal i Buskerud;
- (dans) dans fra Hallingdal der det gjelder å oppvise akrobatiske evner, spesielt for menn
Synonym rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein halling | hallingen | hallingar | hallingane | (nynorsk) |
| en halling | hallingen | hallinger | hallingene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||