NorskRediger

SubstantivRediger

halling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

  1. (demonym) person fra Hallingdal i Buskerud;
  2. (dans) dans fra Hallingdal der det gjelder å oppvise akrobatiske evner, spesielt for menn

SynonymRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ein halling hallingen hallingar hallingane (nynorsk)
en halling hallingen hallinger hallingene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.