høne

Norsk

Substantiv

høne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Hunnfugl (betegnelse for hunnkjønnet hos de fleste fuglearter).
2. Hunnfugl hos hønsefuglarten Gallus gallus, den vanligste fuglen blant gårdsdyr.
3. Folkelig betegnelse på det kvinnelige kjønnsorgan.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei høne	høna	høner	hønene	(bokmål/nynorsk)
høne	hønen	høner	hønene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• ha en høne å plukke med noen

Oversettelser

hunnfugl (hos de fleste fuglearter)

dansk: høne da(da) c engelsk: hen en(en) finsk: kanalintu fi(fi) fransk: poule fr(fr) f

svensk: höna sv(sv) c tysk: Henne de(de) f

hunnfugl hos hønsefuglarten Gallus gallus

dansk: høne da(da) c engelsk: hen en(en) finsk: kana fi(fi) fransk: poule fr(fr) f

portugisisk: galinha pt(pt) spansk: gallina es(es) svensk: höna sv(sv) c, svensk: hönsfågel sv(sv) c tysk: Henne de(de) f

betegnelse på det kvinnelige kjønnsorgan

engelsk: fanny en(en) fransk: vulve fr(fr) f

Beslektede termer

hane, høns

---

Dansk

Substantiv

høne c

1. hunnfugl (betegnelse for hunnkjønnet hos de fleste fuglearter), høne
2. hunnfugl hos hønsefuglarten Gallus gallus, den vanligste fuglen blant gårdsdyr, høne