høflighet
Norsk rediger
Substantiv rediger
høflighet m og f (bokmål), c (riksmål)
- (oftest i flertall) Frase uttalt for å vise respekt overfor en annen person.
- Konferansen begynte som vanlig med utveksling av høfligheter.
- Egenskapen å være høflig
- Resultatet av å være høflig.
Andre former rediger
- høflegheit (nynorsk)
Etymologi rediger
Antonymer rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en høflighet | høfligheten | høfligheter | høflighetene | (bokmål/riksmål) |
høflighet | høfligheta | høfligheter | høflighetene | (bokmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser rediger
frase
egenskap
resultat