Norsk rediger

Substantiv rediger

høflighet m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. (oftest i flertall) Frase uttalt for å vise respekt overfor en annen person.
    Konferansen begynte som vanlig med utveksling av høfligheter.
  2. Egenskapen å være høflig
  3. Resultatet av å være høflig.

Andre former rediger

Etymologi rediger

Fra høflig + -het.

Antonymer rediger

Uttale rediger

  Dette ordet har ikke fått spesifisert noen uttale. Hvis du er fortrolig med IPA, kan du legge den til.
  Dette ordet mangler en lydfil med uttalen av ordet. Hvis du har en mikrofon, kan du spille inn uttalen og laste den opp.

Grammatikk rediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en høflighet høfligheten høfligheter høflighetene (bokmål/riksmål)
høflighet høfligheta høfligheter høflighetene (bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser rediger

Avledede termer rediger