gulv

Norsk

Substantiv

gulv n (bokmål/riksmål)

1. horisontal flate plassert lavest i bygninger og rom, beregnet til underlag

Andre former

• golv (bokmål/nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
gulv	gulvet	gulv	gulvene	(bokmål/riksmål)
gulv	gulvet	gulv	gulva	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Faste uttrykk

• arbeide på gulvet, jobbe på gulvet

Avledede termer

• dansegulv
• gulvvask
• jordgulv
• kjøkkengulv
• stuegulv

Oversettelser

horisontal flate plassert nederst i rom

dansk: gulv da(da) n engelsk: floor en(en) fransk: plancher fr(fr) m esperanto: planko eo(eo)

interlingua: solo ia(ia) nederlandsk: vloer nl(nl) m, grond nl(nl) svensk: golv sv(sv) n tysk: Fussboden de(de) m, Boden de(de) m

---

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

gulv n

1. gulv