gudinne

Norsk

Substantiv

gudinne m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Kvinnelig guddom, særlig i mytologiske og religiøse tradisjoner med polyteistiske tradisjoner.

   Venus var gudinne for skjønnhet og kjærlighet i romersk mytologi.

Etymologi

gud + -inne

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei gudinne	gudinna	gudinner	gudinnene	(bokmål/nynorsk)
gudinne	gudinnen	gudinner	gudinnene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

Kvinnelig gud

dansk: gudinde da(da) c engelsk: goddess en(en) finsk: jumalatar fi(fi) italiensk: dea it(it) latin: dea la(la)

polsk: bogini pl(pl) spansk: diosa es(es) f svensk: gudinna sv(sv) tysk: Göttin de(de) f