Se også: Grue

NorskRediger

SubstantivRediger

grue m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. åpent ildsted

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei grue grua gruer gruene (bokmål/nynorsk)
grue gruen gruer gruene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettingerRediger

VerbRediger

grue eller grue seg (refleksivt) (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. Frykte noe som skal skje i nær eller fjern fremtid
    Jeg gruer for hva som vil skje hvis jeg mister pengene.
    Han gruet seg til eksamen.
  • Ho grudde svært for bryllaupet.

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett / uregelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å grue, grua gruar grua har grua gru, grue, grua gruande gruast (nynorsk)
å grue gruer grudde har grudd gru, grue gruande gruast (nynorsk)
å grue gruer grudde har grutt gru, grue gruande gruast (nynorsk)
å grue gruer gruet har gruet gru gruende grues (bokmål/riksmål)


å grue gruer grua har grua gru gruende grues (bokmål)


å grue gruer grudde har grudd gru gruende grues (bokmål/riksmål)

AntonymerRediger

Å glede seg, å se frem til.

OversettingerRediger