granskning
Norsk
redigerSubstantiv
redigergranskning m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)
- det å granske, finne ut av noe nøye
- Det ble satt i gang granskning av saken.
Etymologi
redigerAndre former
rediger- gransking (bokmål/riksmål/nynorsk).
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hokjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
en granskning | granskningen | granskninger | granskningene | (bokmål/riksmål) |
granskning | granskninga | granskninger | granskningene | (bokmål/riksmål) |
ei granskning | granskninga | granskningar | granskningane | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eigeform. |
Synonymer
redigeretterforskning, undersøkelse, forskning