goling
- Se også: guling
Norsk rediger
Substantiv rediger
goling m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein goling | golingen | golingar | golingane | (nynorsk) |
en goling | golingen | golinger | golingene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |