gjengjeldelse

Norsk

Substantiv

gjengjeldelse m (bokmål), c (riksmål)

1. det å gjengelde noe, vanligvis til ulempe eller som hevn

Etymologi

Sammensatt av gjengjelde + -else.

Avledede termer

• gjengjeldelsesaksjon

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
gjengjeldelse	gjengjeldelsen	gjengjeldelser	gjengjeldelsene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

hevn

dansk: gengældelse da(da) c engelsk: retaliation en(en), vengeance en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: représailles fr(fr) pl. italiensk: rappresaglia it(it), ritorsione it(it) f

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: vedergällning sv(sv) c tysk: Vergeltung de(de) f

Referanser

• «gjengjeldelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «gjengjeldelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).