gjemme

Norsk

Substantiv

gjemme n (bokmål/riksmål)

1. et sted hvor man oppbevarer noe man ønsker å ha for seg selv, et skjulested.
   • Kongens Træk i Hjertets Gjemme // med Taarer har jeg balsamert 
     – «Paa Kong Carl Johans Begravelsesdag», 1844, Henrik Wergeland
   • Ut fra gjemmene sine i kjellere og klubbhus strømmer medlemmene i Norske Kvinners Sanitetsforening (NKS) ut på gater og streder og torv. 
     – «På tide med ris fra duskedamene», i Aftenposten 6. februar 2005, Unni Sunnanå

Andre former

• gøyme (nynorsk)
• gjømme (bokmål)

Etymologi

Fra norrønt geyma («ta vare på»). I slekt med svensk gömma.

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv intetkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
gjemme	gjemmet	gjemmer	gjemmene	(bokmål/riksmål)
gjemme	gjemmet	gjemmer	gjemma	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

skjulested

dansk: gemme da(da) n engelsk: hiding place en(en) fransk: cache fr(fr) f

svensk: gömma sv(sv) c tysk: Versteck de(de) n

Verb

gjemme (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. Å legge noe et sted hvor det vil bli vanskelig å finne eller umulig å se.

Andre former

• gøyme (nynorsk)
• gjømme (bokmål)

Grammatikk

Bøyning (regelrett, med sammentrekning i preteritum og perfektum)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å gjemme	gjemmer	gjemte	har gjemt	gjem	gjemmende	gjemmes	(bokmål/riksmål)

Synonymer

• skjule

Oversettelser

Oversettelser

dansk: gemme da(da) engelsk: hide en(en), conceal en(en) fransk: cacher fr(fr)

svensk: gömma sv(sv) tysk: verstecken de(de)