gjalle
Norsk rediger
Verb rediger
gjalle (bokmål/riksmål/nynorsk)
- lyde sterkt og høylydt
- «Norge»-ropene gjallet over Ullevål da landslaget kom på banen i andre omgang.
Etymologi rediger
Fra norrønt gjalla (som i gjallarhorn)
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett) | |||||||
|---|---|---|---|---|---|---|---|
| Infinitiv | Presens | Preteritum | Perfektum | Imperativ | Presens partisipp | Passiv | |
| å gjalle, gjalla | gjallar | gjalla | har gjalla | gjall, gjalle, gjalla | gjallande | gjallast | (nynorsk)
|
| å gjalle | gjaller | gjalla | har gjalla | gjall | gjallende | gjalles | (bokmål)
|
| å gjalle | gjaller | gjallet | har gjallet | gjall | gjallende | gjalles | (bokmål/riksmål) |
Beslektede termer rediger
Oversettelser rediger
lage sterk lyd