getto
- Se også: Getto
Norsk rediger
Substantiv rediger
getto m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- (historisk) et kvartal eller byområde der jøder var henvist til å bo
- nabolag som er særlig preget av én folkegruppe
Etymologi rediger
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein getto | gettoen | gettoar | gettoane | (nynorsk) |
| en getto | gettoen | gettoer | gettoene | (bokmål/riksmål) |
| For genitiv av substantiv, se eieform. | ||||