NorskRediger

SubstantivRediger

 
Frukt (2) i bolle

frukt m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. dekkemne hjå dekkfrøingar som vert omlaga etter frøinga
  2. etande, saftig og kjørtik frukt som har ein viss storleik
    Det finst mange ulike frukter.
  3. uspesifisert mengd av frukter
    Husk å kjøpe frukt i butikken.
  4. verknad, godt resultat
    Dei har hausta fruktene av arbeidet sitt.
    Alt strevet bar frukt til slutt.

Avledede termerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei frukt frukta frukter fruktene (bokmål/nynorsk)
en frukt frukten frukter fruktene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

Oversettelsene nedenfor trenger å bli sjekket og satt inn under riktig betydning. (Hjelp)