fritid

Norsk

Substantiv

fritid m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

1. Tid som ikke brukes til arbeid, eller pliktoppgaver, som en person fritt kan benytte til det han ønsker

Etymologi

fri + tid

Hyponymer

• ferie

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hokjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
ei fritid	fritida	fritider	fritidene	(bokmål/nynorsk)
en fritid	fritiden	fritider	fritidene	(bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Oversettelser

tid som ikke brukes til arbeid eller pliktoppgaver, som en person fritt kan benytte til det han/hun ønsker

dansk: fritid da(da) c engelsk: leisure en(en), free time en(en), spare time en(en) nederlandsk: vrije tijd nl(nl) m

svensk: fritid sv(sv) c tysk: Freizeit de(de) f

Dansk

Substantiv

Wikipedia ^da

fritid c

1. fritid

Etymologi

fri + tid

---

Svensk

Substantiv

fritid c

1. fritid

   Vad brukar du göra på fritiden?

Etymologi

fri + tid