friksjon

Norsk

Substantiv

friksjon m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)

1. (fysikk) motstand, kraft som oppstår på grunn av kontakt med en overflate imot bevegelsesretning
2. (dagligdags) et visst nivå av konflikter i en gruppe, små uenigheter

Uttale

IPA: [frikʃo:´n]

Lyd (Oslouttale)

Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Hyponymer

gnisning

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hannkjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
(ein/en) friksjon	friksjonen	Telles ikke		(bokmål/riksmål/nynorsk)

Oversettelser

motstand

dansk: friktion da(da) c engelsk: friction en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: frottement fr(fr) m italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: friktion sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

uenighet, konfliktnivå

dansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) da engelsk: friction en(en) finsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fi fransk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) fr italiensk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) it

nederlandsk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) nl russisk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) ru spansk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) es svensk: friktion sv(sv) c tysk: Legg til denne oversettelsen hvis du kan (hjelp) de

Referanser

• «friksjon» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
• «friksjon» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).