NorskRediger

SubstantivRediger

fremtid m og f (bokmål), c (riksmål)

  1. tiden lenger fremme enn nåtid, tiden fremover
    • For all vår fremtids skyld,
      søk det og dyrk det,
      dø om du må – men:
      øk det og styrk det!
       
      – «Til ungdommen», Nordahl Grieg, 1936
  2. (verbtid) futurum

Andre formerRediger

EtymologiRediger

frem + tid

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
en fremtid fremtiden fremtider fremtidene (bokmål)
fremtid fremtida fremtider fremtidene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger

DanskRediger

SubstantivRediger

Wikipedia på dansk  har en artikkel om:

Wikipedia da

fremtid c

  1. fremtid