frævleik
Norsk rediger
Substantiv rediger
frævleik m (nynorsk)
- evne til å vokse og formera seg
- Vanlegvis har byar lågare frævleik enn landlege område.
Uttale rediger
Grammatikk rediger
| Bøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
|---|---|---|---|---|
| Entall | Flertall | | ||
| Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
| ein frævleik | frævleiken | frævleikar | frævleikane | (nynorsk) |
| For genitiv av substantiv, se eigeform. | ||||
Omsetjingar rediger
Oversettelser
|
Synonymer rediger
spireevne, frodigskap, grøderikdom, livskraft, voksterevne, fertilitet, fruktbarhet
Etymologi rediger
Av fræv; fruktbar frå norrønt: frær som heng saman med frø.
Relaterte termer rediger
å vere fræv