Substantiv

rediger

forstue m eller f (bokmål), f (nynorsk), c (riksmål)

  1. større entré; møblerbar gang med dører inn til andre rom i en bolig

Andre former

rediger

Etymologi

rediger

Sammensatt av for- + stue.

Uttale

rediger

IPA: [få`rstuə]

Lyd (substantiv, rom i hus, Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
ei forstue forstua forstuer forstuene (bokmål/nynorsk)
forstue forstuen forstuer forstuene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

rediger

forstue (bokmål/riksmål/nynorsk)

  1. å få en smertefull skade på et ledd, noe som kan oppstå etter en rask bevegelse og eller stor belastning

Synonymer

rediger

Andre former

rediger

Etymologi

rediger

Sammensatt av for- + stue. Fra nedertysk verstūken.

Uttale

rediger

IPA: [fårstu:´ə]

Lyd (verb, Oslouttale)
Problemer med å lytte til denne filen? Se media help (en).

Synonymer

rediger

Relaterte termer

rediger

Grammatikk

rediger
Bøyning (regelrett)
Infinitiv Presens Preteritum Perfektum Imperativ Presens partisipp Passiv
å forstue, forstua forstuar forstua har forstua forstu, forstue, forstua forstuande forstuast (nynorsk)


å forstue forstuer forstua har forstua forstu forstuende forstues (bokmål)


å forstue forstuer forstuet har forstuet forstu forstuende forstues (bokmål/riksmål)

Ref: Norsk ordbank

Oversettelser

rediger


Referanser

rediger