fornøyelse
Norsk
redigerSubstantiv
redigerfornøyelse m (bokmål/nynorsk), c (riksmål)
- det å fornøye seg, det å ha det morsomt
- Det hadde slett ingen fornøyelse av solskinnet, av fuglene eller de røde skyer som morgen og aften seilte hen over det. – «Grantreet», H.C. Andersen
- Det hadde slett ingen fornøyelse av solskinnet, av fuglene eller de røde skyer som morgen og aften seilte hen over det.
Etymologi
redigerUttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
ein fornøyelse | fornøyelsen | fornøyelsar | fornøyelsane | (nynorsk) |
fornøyelse | fornøyelsen | fornøyelser | fornøyelsene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Synonymer
redigerAntonymer
rediger- misfornøyelse (bokmål/riksmål)
Oversettelser
redigerdet å fornøye seg, ha det morsomt
|