fornærme

Norsk

Verb

fornærme (bokmål/riksmål/nynorsk)

1. gjøre eller si noe som støter eller sårer, krysse personlige grenser, true noens integritet

   Han fornærma meg, han trodde ikke jeg kunne sy i en knapp.

   Ikke fornærm folks intelligens.

Grammatikk

Bøyning (regelrett)
Infinitiv	Presens	Preteritum	Perfektum	Imperativ	Presens partisipp	Passiv	‌
å fornærme, fornærma	fornærmar	fornærma	har fornærma	fornærm, fornærme, fornærma	fornærmande	fornærmast	(nynorsk)
å fornærme	fornærmer	fornærma	har fornærma	fornærm	fornærmende	fornærmes	(bokmål)
å fornærme	fornærmer	fornærmet	har fornærmet	fornærm	fornærmende	fornærmes	(bokmål/riksmål)

Etymologi

Fra dansk fornærme («gå for nær»).

Oversettelser

Oversettelser

engelsk: insult en(en) fransk: offenser fr(fr)

tysk: beleidigen de(de)