formering

Norsk

Substantiv

formering m og f (bokmål), c (riksmål)

1. Aktivitet som har som resultat at talet på individ aukar.

   Adam og Eva dreiv med formering.

   Å ta stiklinger er en metode for vegetativ formering av planter.

   Formeringa skjer etter at hoa har innteke eit måltid.

Andre former

• formeiring (nynorsk)

Grammatikk

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall		Flertall		‌
Ubestemt	Bestemt	Ubestemt	Bestemt
en formering	formeringen	formeringer	formeringene	(bokmål/riksmål)
formering	formeringa	formeringer	formeringene	(bokmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

Synonymer

reproduksjon, forplanting

Etymologi

Av formere + -ing.

Oversettelser

Dette oppslaget mangler oversettelser. Du kan hjelpe Wiktionary ved å legge dem til.