forlovelse
Norsk
redigerSubstantiv
redigerforlovelse m (bokmål), c (riksmål)
- Det å forlove seg.
- De inngikk forlovelse i forrige uke.
Andre former
rediger- forloving (nynorsk)
Etymologi
redigerUttale
redigerSynonymer
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv hankjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
forlovelse | forlovelsen | forlovelser | forlovelsene | (bokmål/riksmål) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Oversettelser
redigerOversettelser
|
Referanser
rediger- «forlovelse» i nettutgaven av Bokmålsordboka / Nynorskordboka.
- «forlovelse» i Det Norske Akademis ordbok (NAOB).
Dansk
redigerSubstantiv
redigerforlovelse c