forlovelse

NorskRediger

SubstantivRediger

forlovelse m (bokmål), c (riksmål)

  1. Det å forlove seg.
    De inngikk forlovelse i forrige uke.

EtymologiRediger

Av forlove + -else.

Andre formerRediger

SynonymerRediger

GrammatikkRediger

Bøyning (regelrett substantiv hankjønn)
Entall Flertall
Ubestemt Bestemt Ubestemt Bestemt
forlovelse forlovelsen forlovelser forlovelsene (bokmål/riksmål)
For genitiv av substantiv, se eieform.

OversettelserRediger


DanskRediger

SubstantivRediger

forlovelse c

  1. forlovelse