forhold
Norsk
redigerSubstantiv
redigerforhold n (bokmål/riksmål/nynorsk)
- Status eller kvalitet for noe, omstendighet
- Værforholdene var elendige.
- Sammenheng mellom noe, kvantiativt forhold
- Forholdet mellom saft og vann er 1 til 4.
- Forholdet mellom produksjon og etterspørsel.
- Hvordan det er mellom to parter i en sak, særlig mellom mennesker, følelsesmessig eller ved romantiske eller seksuelle forbindelser
- Jeg har et dårlig forhold til familien.
- De fikk et forhold til hverandre.
- i forhold til – sammenlignet med
Uttale
redigerGrammatikk
redigerBøyning (regelrett substantiv intetkjønn) | ||||
---|---|---|---|---|
Entall | Flertall | | ||
Ubestemt | Bestemt | Ubestemt | Bestemt | |
forhold | forholdet | forhold | forholdene | (bokmål/riksmål) |
forhold | forholdet | forhold | forholda | (bokmål) |
eit forhold | forholdet | forhold | forholda | (nynorsk) |
For genitiv av substantiv, se eieform. |
Beslektede termer
rediger- forholde, forholde seg til
- forholdsvis
Oversettelser
redigeromstendighet
hvordan det er mellom to parter i en sak; følelsesmessig, romantisk eller seksuelt forhold
|
|
kvantiativt forhold, sammenheng
|